Jeg hørte et intervju på radion i går med Erik Fosnes Hansen. Han valgte selv sanger til intervjuet og en av sangene han ville spille var en italiensk sang som het "Bello/Implessible" (jeg er selvfølgelig ikke sikker på om det er slik det skrives).
I allle fall, den handler om at alle mennesker er vakre og umulige. Fosnes likte teksten så godt fordi han mente det er nettopp det vi alle er: vakre og umulige. Men, sa han, vi er vakre og umulige på hver vår måte.
Jeg synes det var så fint sagt, og når jeg hadde tenkt litt på det synes jeg også at det er akkurat sånn det er :)
Da har jeg gravd ut til rosebedet som skal være sørveggen på den nye uteplassen. Kantene er laget midlertidig og skal lages bedre etterhvert som vi får "gulv". Gulvet var i utgangspunktet ment å legges med heller og brostein. Men vi har så mye å jobbe med i sommer så vi skal gjøre det litt enkelt å legge duk med "runde småstein" eller grus med steinkanter foreløpig. Finere gulv får komme om et par år når vi har bedre tid. Bedet har fått fin jord, blandet med litt sand og fått mye rosegjødsel. Rosene skal plantes neste helg. Da skal jeg også så småblomster som skal vær under rosene. Har et par stauder også som skal flyttes fra et annet bed. Langs veggen skal jeg ha en kaprifol.
